Det finnes i dag et stort utvalg av sykkel typer, altfor mange vil kanskje noen si. I denne artikkelen vil vi sette søkelyset på valg av MTB’er dvs mountainbike eller som mange sier, offroad sykkel.

Blant mountainbikes finnes ulike benevnelser for ulike typer som har sine spesielle egenskaper. Eksempler på disse erHer har vi ulike benevnelser som f.eks Crosscountry/Hardtail, Marathon, Allmountain, Enduro og Freeride? Andre spørsmål er; skal du velge fulldemper eller Hardtail? Først en kort forklaring på ulike sykkeltyper:

Crosscountry/Hardtail Sykkel med dempegaffel foran. Gunstig pris/vekt og stivhet selv om man her kan få karbonutgaver som koster flere 10-talls tusen.
God til trening og konkurranser. Pris fra ca. 8.000,-

Marathon Fulldemper. Tyngre enn en tilsvarende hardtail pga ekstra demping i bakgaffel (ca. 12 kilo). En grei fulldemper starter på ca. 15.000,-. Luksusutgaver koster vesentlig mer. Jo lettere desto dyrere.

All Mountain Allround sykkelen som kan «alt». Perfekt for mosjonisten som skal sykle lengre turer i all type terreng som ikke teller gram og ikke skal vinne VM. Lengre vandring på dempegaffel og større vekt ca. 14 kilo. Pris fra ca. 15.000,-

Enduro Laget spesielt for utforkjøring. Brede dekk, solid ramme og store skivebremser og lang vandring på dempegaffel. Ofte litt tunge ca. 16 kilo, men den skal jo først og fremst nedover…Tre tannhjul framme gjør likevel at denne er lettere å sykle med oppover enn en Freeride sykkel. Prisnivå ca. 20.000,-

Freeride Egnet for utfor utforsyklisten. Sykkelen er tung gjerne opp i 18 kilo, har brede dekk og ser nesten ut som en motocross sykkel. Kun et tannhjul foran og syklisten tar gjerne heisen opp til toppen for så å slippe seg løs nedover. Sykkelen er konstruert for å tåle stor belastning. Prisnivå fra ca. 15.000,-
En god start enten du er mosjonist eller aktiv er å stille følgende spørsmål:

PRIS
1) Hvor mye penger ønsker du å legge ut for en sykkel?
a. Inntil 10.000,-
b. Over 10.000,-

Dersom du ikke ønsker å bruke mer enn 10 000 kroner kan du eliminere fulldemper med en gang. Du får ingen bra fulldemper under denne prisen med mindre det dukker opp et godt tilbud på en brukt, men pass på ved kjøp av «dyre» brukt sykler. De kan fort bli dyre nok dersom du må bytte slitasjedeler i løpet av kort tid. Du bør gå for en hardtail.

BRUK
Hva skal sykkelen brukes til? Skal du kjøre mest på grusveier, litt asfalt eller mest i teknisk vanskelig terreng.

UTSTYR
De ulike sykkelmerkene benytter stort sett deler fra de samme produsentene. Et par av de mest kjente er Shimano og SRAM. Disse har sine utstyrsgrupper på ulikt nivå, både når det gjelder pris, vekt og kvalitet.

Ramme
Mange stiller seg spørsmålet om de skal velge karbon eller Aluminium? Karbonrammer er i utgangspunktet lettere enn en aluminiumslegering. Dessuten er karbonfibrene svært stive i lengerettningen. Selv om karbonrammer i utgangspunktet er lettere enn aluminium så er det et par ting man bør være klar over. Ikke alle karbonrammer er laget av samme kvalitet på fibrene, og hvis man ikke må spare noen gram for enhver pris så kan det være greit å være klar over at karbonrammen, selv om den er stiv knekker lettere enn en aluminiumsramme ved f.eks fall. Vekten på ramma betyr ikke alt, vel så viktig er det at ramma passer deg med tanke på geometri og stivhet.
Er du mosjonist vil vi heller anbefale at du sparer noe av pengene eller heller investerer i en bedre dempegaffel.
Hjul
Hjulene er foruten ramma den viktigste komponenten på sykkelen. Husk hjula skal være stive og samtidig tåle en trøkk. For den aktive som kjører mye i terreng og aksellerer mye spiller også vekta en rolle. En lettere masse aksellerer lettere enn en tung masse så kombinasjonen lette og gode hjul koster.
Mosjonisten som kanskje også har et par kilo for mye å drasse på i utgangspunktet bør tenke på at hjula tåler belastingen de skal utsettes for og unngå å kaste seg på alt som en verdensmester bruker.

Bremser
Stort sett er det 2 hovedtyper bremser som gjelder; felgbrems og skivebremser.
De senere årene har skivebremser blitt mer og mer vanlig. Skivebremser er mindre påvirket av vær-og-føreforhold enn felgbremser. Bremseklossene på felgbremsen slites raskere, spesielt i regnvær. Dessuten «spiser» bremseklossene sakte av felgen. Hvor mye og hvor raskt er selvfølgelig avhengig av belastning denne utsettes for og over hvor lang tid det dreier seg om. Fordelen med felgbrems er at den i utgangspunktet er lettere og rimeligere i anskaffelse enn skivebremsen.

Skrivebremser finnes i 2 hovedkategorier: Mekaniske og Hydrauliske.
Mekaniske skivebremser benytter wire og er rimeligere og tyngre, mens hydrauliske er lettere i vekt, dyrere og behageligere å bremse med da de benytter hydraulisk olje i stedet for wire.

Dempegaffel
De som stort sett bare benytter offroaden til å sykle på asfalt og enkelte fine grusveier trenger i utgangspunkt ikke dempegaffel. En hard gaffel er både lettere, rimeligere og mer stabil og vedlikeholdsfri enn en dempegaffel.

Når det er sagt så vil en dempegaffel være mye mer behagelig i ujevnt terreng og spesielt nyttig i litt tøffere utforkjøringer da den absorberer belastningen og gir en bedre bakkekontakt ved slike forhold. Dersom man velger dempegaffel så er det viktig at denne kan låses; lockout gjør at gaffelen kan fungere som tilnærmet en vanlig gaffel når man ønsker det, og som en dempegaffel der man har behov for det.
Selve lockout bryteren finnes enten på toppen av gaffelen eller såkalt remote lockout monterert på styre.

Det finnes flere varianter dempegaffel. Selv om man har en dempegaffel så det store variasjoner på kvalitet på disse. Billigsykler med dempegaffel fungerer ikke spesielt godt for konkurranser.